Archive for the ‘Personlig’ Category

Be a loner.

Albert Einstein

En lys fremtid

Hei!

Først vil jeg bare få gratulere lillesøsteren min med dagen. Hun ble 13år i dag, og det er kjedelig å ikke få være hjemme å feire dagen sammen med henne. Det høres kanskje rart ut, men jeg ser opp til lillesøstera mi, og er veldig stolt av henne.

Bursdagshilsen

Gratulere med dagen søta! <3

Så over til noe litt annet. I forrige innlegg skrev jeg om min fortvilelse over all usikkerheten om hva som kom til å skje til høsten. Nå ser ting litt annerledes ut faktisk. Etter at jeg var på åpen dag på UiO for et parr uker siden, fikk jeg noen tips om hvordan jeg kan studere fysikk ved UiO selv om jeg ikke skulle komme inn. Da er det bare å hoppe på et årsstudium i realfag, eller begynne på nanoteknologi, og så bytte linje når noen hopper av for eksempel. Så nå er jeg altså all in på Oslo, og har allerede begynt å søke rom i bofelleskap rundt om kring, og har også slengt inn noen jobbsøknader. Nå må jeg bare sørge for at alt går i boks. Det ordner seg for snille piker vet dere.

Siden sist har jeg også vært i Bodø på årsmøte i Psoriasis og Eksemforbundet i Nordland. Jeg sitter som ungdomskontakt der nemlig, og denne gangen hadde jeg og lederen invitert andre ungdommer til å komme. Planen var nemlig å diskutere om vi kunne starte en ungdomsgruppe i Nordland. Det skjedde også, og jeg ble til og med valgt som leder. Det er litt skummelt, å ta på seg så mye ansvar når jeg allerede har mer enn nokk å gjøre. Men vi alle har jo det, så vi var vel ganske enige om at det kunne gå litt sakte nå i startfasen før alt var på plass. Min ambisjon er i alle fall å bygge grunnmuren for en aktiv og stødig ungdomsorganisasjon før jeg sender vervet videre til noen andre.

Dere må forresten følge meg på Instagram, der poster jeg ofte bilder fra hverdagen min: @hallays
Følg meg også på Twitter og les både seriøse og høyst useriøse tanker og meninger: @loonern

 

Tankekjør

Hei!

Beklager at oppdateringene mine er litt sånn ymse. I disse dager er jeg veldig i tenkeboksen, og føler meg egentlig ganske neffor. Sola har jo meldt sin ankomst her sørpå, og det hjelper faktisk veldig på humøret. Men hjemme i nord er det storm, og lite trivelig. Jeg lurer litt på om jeg savner det, samtidig som jeg er så glad for å kunne bruke solbriller igjen.

Det er hovedsaklig to ting som opptar meg om dagen. Det ene er at jeg nesten med all sikkerhet ikke kan forvente at det blir fysikkstudier på meg ved UiO til høsten. Når jeg ser den laveste karaktersummen som kom inn på bachelorstudiet fysikk, astronomi og meteorologi (som er det jeg vil gå) i fjord, så tror jeg ikke at jeg har nubbe sjangs. Og nå som fysikkstudiene ved UiO er blitt kåret til landets beste, så tror jeg at konkurransen er enda større i år. Nå kan jeg virkelig angre på at jeg ikke prioriterte annerledes på videregående.

Uansett, fysikkstudier skal det nok bli uansett. Om jeg ikke får tatt bachelor ved UiO, så planlegger jeg likevell master og Ph.D ved UiO. Og hvis nå Oslo er ute av bildet, så tenker jeg på Bergen eller Tromsø. Jeg vet ikke hvilke av de to byene jeg har mest lyst til å satse på. Det er jo sikkert lurt å begynne å lete etter bolig og deltidsjobb allerede nå. Men skal jeg søke i bare en av byene, skal jeg søke i tre forskjellige byer, eller skal jeg bare vente til i juli når jeg med all sikkerhet vet?

Det andre jeg tenker veldig mye på om dagen, og som virkelig plager meg, er skoliosen min. Jeg har så utrolig mye vondt i den ryggen min, at jeg lurer på om jeg i det hele tatt kommer til å klare å fullføre studiene. Om jeg i det hale tatt kommer til å klare å ha en normal jobb i fremtiden. Den ene dagen kan jeg jo være helt fin, mens den neste er jeg sengeliggende. Jeg er opperert for skoliose to ganger, og jeg kan ikke med hånden på hjertet si at «nå har jeg det så utrolig mye bedere». Nei, tvert imot, jeg sliter mye mer med smerter og bevegelighet enn noen gang. Det er så mange andre skolioseoppererte jenter som ikke sliter med smerter, og som klarer å fungere normalt, og jeg er så misunnelig. De dagene når smertene er som verst, så har jeg mest lyst til å forsvinne. Jeg holder meg sterk, enn så lenge. Alle sier at det skal bli bedre med en sterkere rygg, så jeg må bare fortsette å trene, og tenke positivt. Men jeg syns det er veldig rart, at jeg sitter her i dag, 3,5 år etter siste opperasjon, og må spise sterke smertestillende for rett og slett ikke å bli gal.

Det skal nok gå rette veien uansett, jeg er jo meg, og jeg kan jo få til hva som helst!

ett år siden

På denne tiden i Lofoten for ett år siden

#realedamer

Dagen i dag hadde jeg gleda meg nå helt sinnssykt mye til. Eller, det var vel i går, siden klokken nå er over midnatt. – Endelig kunne jeg fylle dagen min med det jeg brenner for, og det var skikkelig godt. Jeg har nemlig vært på et arrangement i forbindelse med kvinnedagen, som heter «Reale damer og superheltinner», som Realfagbiblioteket og Geek Girl Dinner Oslo arrangerte.

IMG_1818

Jeg går jo på folkehøgskole nå, hvor vi driver med scenekunst, kort fortalt. Den største lærdommen min gjennom dette året har nok vært at jeg ihvertfall ikke har lyst til å bli skuespiller, akkurat som at jeg fant ut at jeg ikke ville bli rockestjerne etter to måneder på musikklinja, eller at jeg ikke ville bli kaptein etter  seks måneder på naturbruk blå linje.

Jeg har vel egentlig alltid syntes at matte og fysikk var det enkleste å lære (på barneskolen altså), men tenkte vel at det samtidig måtte være sinnssykt kjedelig å studere, og at akademikere var de kjedeligste menneskene som vandret på denne jord. Etterhvert fant jeg ut at jeg bare skulle gå studiespesialiserende, og holde utkikk etter hva jeg følte jeg kunne drive med uten å gå lei. Den sommerferien leste jeg boken E=MC^2, og da var det altså gjort. Jeg skulle bli professor i teoretisk fysikk, og det skal jeg pikade fortsatt bli!

Før jeg skulle hoppe på studiene tenkte jeg at jeg ville gjøre litt selvutvikling først, og hoppet dermed på folkehøgskole-trenden. Jeg har faktisk litt lyst til å drive stand-up, eller være programleder i mitt eget talkshow en gang i fremtiden. Men det er ikke det jeg vil prioritere, det får heller bli en hobby, sånn som fiolinspillingen. Så får det heller være opp til tilfeldighetene om jeg blir «oppdaget», hvis det nå er noe å oppdage da. Jeg er jo veldig morsom, det må jeg bare få sagt.

Damene som foreleste i dag var så utrolig flinke synes jeg, og de hadde masse humor, og jeg lo mye. Så dette med formidlingsevne er jo ekstremt viktig innenfor realfag også, så året mitt på folkehøgskole er jo ikke bortkastet sånn sett. Jeg lærer jo ting jeg har bruk for.

Astrofysikk

Vell, dagen min begynte med at jeg våknet 20 minutter senere enn planlagt, noe som betydde at jeg hadde litt dårlig tid. Jeg hoppet i de første klærne jeg fant, klasket på noe sminke, tok tran, spiste en halv brødskive med makrell i tomat, drakk et glass appelsinjus, slukte en kopp te, og løp til bussen. Når jeg var kommet ut døren, innså jeg at jeg hadde levd sørpå litt for lenge… Jeg har blitt så vant med godt vær, at jeg glemmer å sjekke om det regner eller ikke. Så der sto jeg i tøysko og parkas og visste at om jeg ikke rakk å bli klissvåt før bussen kom, så skulle jeg i alle fall få lov til å bli det i løpet av dagen.

Som vanlig hadde jeg rett. Selvfølgelig måtte jeg bli våt og kald… Etter at jeg hadde hoppet av T-banen ved Blindern var jeg egentlig temmelig lost, og jeg hadde 5 minutter på meg før arrangementet skulle starte. Rektor hadde i siste liten rukket å si til meg at jeg måtte ta T-banen, nr.6, isteden for trikken som jeg hadde planlagt. Og glad er jeg for det. Men jeg kom meg altså til Blindern, alt hadde gått temmelig smuud frem til nå, hvis vi ser bort ifra at jeg på bussen oppdaget at jeg hadde glemt damperen min. Jeg ante nemlig ikke hvilken bygning som var Realfagbiblioteket. Så der gikk jeg rundt på området og surret i flere minutter før jeg omsider klarte å samle mot til å spørre noen. Når jeg endelig fant frem, var allerede arrangementet godt i gang, og jeg hadde fått meg en forfriskende dusj… Det var som om Oslo prøvde å ønske en lofotværing velkommen.

I starten var det masse VGs elever der, men de forsvant innen det jeg hadde sett frem til begynte. Temmelig folkesky som den vaskeekte nordlendingen jeg er, gjorde det meg ingenting for å si det sånn. Men jeg lurer litt på om de gjenværende, sikkert studentene, foreleserne, arrangørene, og de voksne damene kanskje trodde at jeg var den ene VGs eleven som valgte å bli igjen. Haha! Neida, jeg tok meg nok fri fra forberedelsene til vår-showet vårt på folkehøgskolen for å få se biblioteket, og for å bli inspirert.

spennende bøker

Untitled 4

Arrangementet handlet jo om kvinnelige pionerer som har brøytet veien i et manns-dominerende yrke, for at sånne som meg kunne nyte godt av det. Man vil ha flere kvinner inn i realfagene, og jentene med doktorstipendiat som holdt foredrag om deres forskning, fortalte at de så og si ikke hadde hatt noen kvinnelige forelesere under hele utdanningen. Det kom også frem at damene som utdannet seg innenfor realfag i dag, som oftest velger å gå ut i det praktiske yrkeslivet, i stede for å jobbe på universitetet. Det har visst noe med det maskuline miljøet å gjøre, og det er noe man ønsker å gjøre noe med. Men det jeg la merke til ettersom timene fløy, var at der var ikke én nordlending blant disse kvinnene som vi hyllet som legender og superheltinner. Og det har jeg tenkt å gjøre noe med.

Etter klokken 16.00 måtte man være påmeldt for å få være med videre. Og siden jeg planla dette Oslo-besøket mitt for knapt en uke siden, når jeg tilfeldig vis klikket meg innom bloggen til SunnivaRose, og dermed var for sein til å melde meg på, siden det var fullt, endte dagen min på Realfagbiblioteket her. Skikkelig kipt altså. Men samtidig så kjente jeg den lange dagen på ryggen, og hadde egentlig ikke noe imot å avslutte dagen der.

Jeg var sulten, så jeg dro innom Vapiano og spiste pasta. Det var min første gang på Vapiano, og maten var helt sinsykt god, og heller ikke spesielt dyr, så dette likte jeg. I tillegg var det bare så sinsykt fancy hele opplegget, det var jeg ikke klar over. Så hele besøket var bare en eneste stor overraskelse. Åja, så jeg skal få et kort av deg nå ja… // Kuult, jeg får bestemme typen pasta selv! // OMG, maten va jo fette go!! Jeg er en skikkelig nordlending-karikatur her nede føler jeg.

Untitled 2

Så, før jeg gikk på bussen kjøpte jeg meg en smoothie, i en sånn smoothie bar, for det er vist liksom det som er inn nå for tiden. Nå skal du ikke ha en kopp kaffe i hånden lengre, nå er det smoothie som er greia folkens. Vel, den var svindyr, men jævlig god, så vet du det.

Når jeg kom tilbake på skolen så slokna jeg totalt i to-tre timer, før jeg våkna av at «Herregud, dette må jeg jo blogge om!».

IMG_1815

 

Og så håper jeg at du kan se litt mellom fingrene på at dette blogginnlegget er så kaotisk, jeg er bare helt i fyr og flammer, som du sikkert har skjønt.

Jeg har blitt en damper!

dampeutstyr

I bildet over ser du dampmaskinen/batteriet som pappa sendte med meg etter vinterferien, slik at jeg skulle ha noe å dampe på mens jeg ventet på min egen bestilling. I tillegg fikk jeg en eske som inneholdt en flaske med hans favorittsmak med e-væske, og en drøss med patroner. I bildet ser du også dampmaskinen som jeg bestilte til meg selv, og fire flasker med e-væske i forskjellige smaker.

Da mamma og pappa gikk over fra vanlige sigaretter til e-sigarett for omtrent ett år siden, var jeg egentlig dømt til å begynne selv. Jeg er nemlig min fars datter, og alt pappa synes er kult og bra, synes automatisk jeg også er kult og bra. Når i tillegg mamma er like entusiastisk, da finnes det rett og slett ikke håp.

Jeg prøvde snus for første gang i 8.klasse på ungdomsskolen, men begynte vel ikke å snuse fast før i 9.klasse. Jeg husker veldig godt den dagen mamma fant ut at jeg snuste. Det var dagen før konfirmasjonen min, og jeg skammet meg sånn! Samtidig så var det jo kult å snuse i min vennegjeng på den tiden, så det ble jo ikke akkurat til at jeg sluttet. Det angrer jeg veldig på. Overleppa mi har blitt veldig skeiv, og fortennene mine var på et tidspunkt så missfarget at jeg måtte få dem «lakkert». Likevel klarte jeg ikke å slutte med snusingen, selv etter utallige forsøk. Jeg var nesten blitt litt glad i den snusen faktisk, og synes det var skikkelig koselig å snuse mens jeg gjorde lekser.

I fjor hadde jeg faktisk klart å legge snusen helt på hylla i 3 måneder, men så kom jeg opp i matematikk R2 og fysikk 2 til eksamen… Da knakk jeg sammen av angst, og løp til butikken for å kjøpe snus. Skulle jeg nå sitte timevis i flere dager å regne, måtte jeg ha snus. Men nå er jeg altså så lei. Snus er dyrt. Snus er helseskadelig, og inneholder mange skadelige tungmetaller. Og ikke minst, tobakksindustrien driver med barnearbeid, og det har jeg ikke lyst til å støtte!

Jeg kjøpte meg e-sigarett fordi jeg ikke er helt klar for å legge nikotin på hylla, og for at det skulle bli enklere å holde meg unna snusen. Den jeg har kjøpt meg ser jo nesten litt ut som en sigar, og så har den så fin blåfarge, så jeg føler meg ganske kul når jeg sitter å damper, og ekstremt harry. I min verden er harry positivt.

E-sigaretten min kjøpte jeg fra damping.no, og det tok 2-3 dager før jeg fikk den i posten. E-væske bestiller jeg fra Storbritannia, fra en nettside som heter wickedeliquid.co.uk og det tok 6 dager før jeg fikk min første bestilling. I min første pakke bestilte jeg smakene melkesjokolade, «hot chocolate», blåbær og vanilje. Alle med 18mg nikotin. Foreløpig har jeg bare smakt på melkesjokoladen, og er litt skuffet. Den er kanskje litt for søt for meg, jeg vet ikke, klarer ikke å bestemme meg for hva jeg synes om den. Håper at den andre sjokoladesmaken er mørkere.

Nå sitter jeg jo å damper på min elskede dampmaskin størstedelen av tiden jeg er våken i løpet av et døgn, og det merkes. Jeg kjenner at det irriterer slimhinnene i halsen, og at jeg hoster litt av og til. Forhåpentligvis klarer jeg å gå over til nikotinfri e-væske etterhvert, og at jeg til slutt slutter med dette tullet. Inntil videre er jeg en stolt damper, og husker alltid å sette dampmaskinen min til lading før jeg legger meg.

dampmaskinen

Vinterferien i Lofoten

Heia! Nå begynner det å bli godt over en uke siden sist. Jeg har hatt vinterferie, og vært hjemme i Lofoten. Det har vært kjempekoselig, og jeg savner Lofoten allerede.

For første gang var jeg faktisk på fest i Svolvær. Det var sykt morsomt. Nesten litt skammelig at jeg ikke har testet utelivet i Svolvær før, men nå er det altså gjort, og jeg klager ikke. Eneste som var litt negativt var alle de 40-50 år gamle damene som prøvde å bølle i barkøen. Eldre damer er så bitchy, haha.

Ellers så har jeg vært sammen med venner, og med familie. En av mine beste venninner jobber i blomsterbutikk, og der selger de også en del pynt og duft-lys. Hun klarte jo selvfølgelig å selge meg et dyrt vokslys. Det skal i alle fall vare veldig lenge, og lukte kjempegodt. Jeg valgte en ganske frisk duft, så det lukter nesten nyvasket på rommet mitt nå. Koselig å gjøre det lille ekstra på rommet sitt på folkehøgskolen.

Det er jo skrei sesong nå, lofotfiske, så jeg har jo selvfølgelig spist fersk fisk med lever og rogn mens jeg har vært hjemme. Det var rett og slett himmelen! Jeg har også vært på fjellet, det er obligatorisk når man er hjemme synes jeg. Slenger med noen bilder fra da jeg og lillesøstera mi gikk på Entind.

Meg og Frida

Slapper av på toppen

Meg

Utsikt ned mot Ballstad

Utsikt ned mot Ballstad

Snakkes senere! Nå må jeg oversette et lite utdrag av et manus til min egen dialekt, jeg har fått rolle som politimann, hehe.

Karrierevalg

Det er snart på tide for meg å søke studie for høsten. Jeg har vært bombesikker på karrierevalget mitt i flere år nå, men nå når valget skal tas, begynner jeg å fomle. Jeg blir usikker, litt nervøs, det kjennes litt ut som angst. Angst for å velge feil, angst for å ta ansvar. Angst for at jeg ikke skal klare å gjennomføre, at jeg kanskje ikke er smart nok til å bli fysiker. Jeg vet jo at hvis man virkelig vil noe, og bare jobber hardt nok, så får man det til. Jeg VIL være et menneske som gjør det riktige, og jeg VIL lykkes. Kanskje er det bare bra med litt prestasjonsangst, så lenge det ikke hemmer meg, men gir meg guts.

Planen har lenge vært partikkelfysikk. Men er partikkelfysikk svaret? Er det kanskje en litt annen gren innenfor fysikken? Jeg er redd for å bruke energien min på teorier som kanskje er en blindvei. Skal jeg konsentrere meg om kvantefysikk, mørk materie, strengteori, eller kanskje noe helt annet som for eksempel hjerneforskning? Michio Kaku som er både professor i teoretisk fysikk, og har en doktorgrad i filosofi, og som jeg ser veldig opp til, anbefaler unge fysikkentusiaster å satse på mørk materie. Heldigvis trenger jeg ikke å bestemme meg for hva jeg skal spesialisere meg innenfor før jeg er ferdig med bachelor. Men en mastergrad avhenger jo av fagene i bachelorgraden.

Grunnen til at jeg vil studere fysikk, er fordi jeg vil enten undervise, eller drive forskning. Jeg mener det er viktig å gjøre det man kan for at samfunnet skal bli bedre. Ved å undervise kan jeg inspirere neste generasjon, for en dag kan vi ikke lenger leve på jorda, da må vi til en annen planet i en annen galakse eller i et parallelt univers. Hvis ikke vil jo menneskeheten dø ut. Undervisning er uansett viktig, og et ansvar vi har ovenfor våre neste. Jeg vil være et slags forbilde. Å bidra til forskning er også viktig for fremgang, kanskje vil jeg gjøre begge deler.

Jeg er veldig glad i Buddhas lære, og han sier blant annet at uvitenhet er roten til alt vondt. Det handler mye om å kunne forstå seg selv og andre, og hvorfor man gjør de valgene man gjør. Vi vet jo for eksempel at det aldri var noens intensjon å provosere frem en global biedød. Det var rett og slett uvitenhet, når alt kommer til alt. Mye av denne uvitenheten i verden henger mye sammen med egoisme, og at man vil tjene mest mulig penger. Det finnes leketøy for små barn med giftige mijgøstoffer i seg, og som går rett inn i kroppen på en om man bare så mye som tar på leketøyet. Ikke vet jeg om dette var noe produsentene i utgangspunktet visste, det har i alle fall ikke blitt en stopper for det.

Jeg vil bidra til et nytt og bedre samfunn, der vi lever mer i harmoni med oss selv, med naturen, og med hverandre. Er det egentlig så mye å be om? Det er så mye jeg kan bidra med, men jeg må nesten velge, og jeg vil velge det som kan bety mest mulig for oss. Vanskelige greier dette her, men jeg mener i alle fall at forskning og undervisning er en fin måte å jobbe mot fred.

Vær hilset mine frender

Hallays! Gjett hvem som bestemte seg for å begynne å blogge igjen.  Men slapp av, du blir nok ikke å ane de samme tendenser som var den gang for en-to-tre-fire, jeg husker ikke hvor mange år siden. Hell no, den gang handlet blogging om bekreftelse og oppmerksomhet. Litt flaut, men dagens ungdom vettdu.. Uansett, her skal jeg kunne skrive det jeg har lyst til å skrive, dele det jeg har lyst til å dele, uavhengig av noen som helst.

Jeg skal kunne nerde til fletta ryker, om alle mine forskjellige interesser. Jeg skal løse verdensproblemer med de sterke meningene mine. Jeg skal lufte alle tankene mine, og jeg skal ikke sensurere. Jeg vil engasjere andre mennesker, du som leser, få deg til å bli med på min tankegang mens du er her inne. Jeg vil få deg med på spennende diskusjoner, men hvis du har kommet for å være frekk og ufin er det bare å snu. Bloggen skal handle om alt det fantastiske og vakre i denne verden, og den skal handle om alt det mørke som gjør oss frustrert og sint på verden.

Men trøst å bære at jeg skulle få denne impulsen på en dag som dette. Søndag, litt redusert etter gårdagens festligheter med åpen scene og, ja, festligheter. Og som jeg har plagdes i hele dag! Internet har vært borte, WordPress gikk amokk, FTP serveren klikka, og jeg gikk tom for snus. Men det gikk til slutt, og nå er jeg bare veldig missfornøyd med designet mitt. Forvent dere noe helt annet i aller nærmeste fremtid, dette er bare foreløpig. Nå må jeg bare innse at jeg ikke kan gjøre alt på en dag, og så er det perfekt. I skrivende stund er klokken faktisk 05.26, og jeg begynte vel rundt klokken 12.00. Forklehøgskolehverdagen min med opprop til frokost klokken 08.00 kommer til å bli tøff…

Hva synes du om størrelsen på skriften forresten? Det ser jo helt ræva ut, men var det ikke behagelig å lese? Let me know!

Snakkes!

Bloggurat

Populære norske blogger
Marte

Velkommen skal du være! Jeg heter Marte Øverås, er 20 år, og kommer fra Lofoten. For tiden går jeg på folkehøgskole, hvor det går mye i revy, sang og dans. Håper du liker bloggen min, den er akkurat opprettet så det vil nok foregå store forandringer i layouten den første tiden.

Følg meg på sosiale medier!
Twitter: @loonern
Instagram: @hallays
ToppBlogg - toppliste for bloggere