Loonern.com

Archive for the ‘Uttalelser’ Category

Folk har så lett for å dømme, og det er veldig skummelt. Spesielt skummelt er det når du er en svært utadvent jente som mange kjenner og vet hvem er, samtidig som man har blogg. Det kan fort bli mye snakk. Foreløpig har jeg ikke hørt at noen har pratet nedverdigende om meg på grunn av bloggen, og heller ikke på grunn av ting jeg gjør. Men jeg hadde ikke blitt overasket. Jeg er et naturlig offer for baksnakking, og det vet jeg. Mye av det kan jeg også bare takke meg selv for…

Jeg har skrevet på denne bloggen nå i ett år, mange bilder, og mye tekst ligger her. Jeg har lagt ut bilder jeg i dag ikke er fornøyd med, og jeg har skrevet ting som jeg ikke vil stå for i dag. Men vær så snill, jeg prøver ennda å finne meg selv, så svært vinglende det har jeg vært. Alt fra Musikk, dans og drama, til naturbruk, jobb på lindex og så studiespesialiserende. Alt fra å kun bry meg om musikk og kjæresten(x’n), til å kun bry meg om meg selv og ingen andre. Alt fra å være pen, pyntelig og anti alkohol til jeg blir 18, til at jeg er å finne på fest HVÆR helg i flere måneder. Alt fra å skrive hvor kjipt livet mitt er, til å skryte livet mitt opp i skyene. …Så jeg kjønner godt hvis dere er i tvil om hvem jeg er, og hvordan dere skal forholde dere til meg.

Jeg har dannet meg et bilde i hodet mitt av hvem jeg vil være, og nå er det på tide at jeg henter frem den personen jeg vil være. Jeg er så lei av å egentlig konstant dumme meg ut. Jeg vil vokse opp som en pen ung dame, som både viser og får respekt.

Om du leser deg igjennom hele bloggen min, kan du sikkert komme til å tenke at jeg er svært useriøs med alt jeg gjør og sier. Jeg har mange skrivefeil, mye banning, og mye usaklige og kjempeteite tekster. Og alle bildene… Men jeg vet jo det at når noe først er på nett, så er det allerede eksponert for hele værden. Jeg håper VIRKELIG ikke, at dette er en blogg som kommer til å gjøre livet mitt vanskligere for meg. Tenk hvis jeg aldri får drømmejobben, bare på grunn av en blogg jeg hadde som tenåring? Det får meg til å skjemmes!

Men slap av, jeg skal ikke slette noe. Kanskje noen kan lære av mine feil? Det er sikkert mange unge piker der ute som sliter med å finne seg selv, og som går gjennom mye av det samme som meg. Det må jo være noen der ute som på ett eller annet vis kan identifisere seg med meg. Hvis ikke ville jeg ikke hatt lesere, tror jeg.

Husk jenter, at det er ikke kult å dumme seg ut. Du får ikke status av å drikke deg full, spy, og rote med masse gutter, uansett hvor gammel/ung du er. Det er på tide å løfte hodet og tenke på seg selv og sitt beste, bygge opp ryktet og imaget til noe positivt. Folkeshikk er en fin ting, tenk over hva du sier og gjør, og spesielt hvem du viser deg med offentlig. Det er fælt å si det, men alle dømmer, og viser du deg offentlig med feil person kan det fort oppstå rykter. Trist men sant. Så vi må værne om oss selv.

Alt dette sier jeg til meg selv, men jeg vet at det sikkert er mange flere der ute som muligens trenger å høre det. Skole og jobb burde virkelig være en prioritet nå. Det er viktig at vi fokuserer på de riktige tingene, de som gir livet verdi. Og at vi er ærlige og tro mot oss selv.

Tenk på det! tro på karma
-Marte

Før jeg forteller historien min, kan jeg fortelle hva psoriasis er:
Psoriasis er en hudsykdom som rammer veldig mange mennesker. Bare i Norge er det registrert ca. 120 000 mennesker med Psoriasis.

Psoroiasis er sår i hudflaten, som skylles at det dannes nye hudscller alt for fort. Vanligvis skal fornyelsen av hudlaget ta omtrent 28 dager, mens det vad psoriasis tar 4-7dager. Det er med andre ord overproduksjon av hudceller, og de “gamleste” blir satt ut av funksjon/dør og blir liggende som skorper oppå huden. Utrolig vanskelig å forklare, men håper dere forstår. -Hvis ikke, kan det enkelt sies at psoriasis er sår i huden, som ikke skyldes en skade, men at kroppen selv angriper.

Psoriasis kan ofte se ut som flass, og derfor har veldig mange lett for å dømme en med psoriasis. Prosiasis kan også se veldig ekkelt ut, som får utenforstående til å ta avstand.

Psoriasis er ikke smittsomt, og ikke farlig. Det er arvelig, men opptrer ikke på alle generasjoner.

Bilde lånt fra nrk.no

Jeg har psoriasis,

og fikk stillt diagnosen som veldig ung. Da hadde jeg for det meste sår i hodebunnen, og noen ganger var sårene så iltre at voksne spurte om jeg hadde slådd hull i hodet. Jeg hadde også noen flekker på armene og på ryggen, og syntes selv at dette var veldig ekkelt.

Andre barn skjønnte ikke hva det egentlig var som gjorde at jeg konstant hadde stygge sår, som flasset. Jeg tror kanskje de hadde blitt litt redde, det hadde nok jeg og blitt. Jeg opplevde at andre barn ikke ville sitte ved siden av meg, og jeg opplevde en del baksnakking og kalde skuldre. Heldigvis var det noen som turte å spørre hva som gjorde at jeg hadde så ekkle sår, og de spurte om det gjorde vondt. Og ennda er det slik…

I begynnelsen måtte vi behandle det med Cortison, en krem som dreper celler. Dette er noe av det værste jeg noen gang har opplevd…det gjorde så utrolig vondt. Mamma måtte smøre meg inn i Cortison 1-2 ganger om dagen, og da gråt jeg, og vred meg i smerter. Så til slutt nektet jeg denne behandlingen, og jeg kvier meg fortsatt for slik behandling den dag i dag.

Men så fikk jeg en vidundermedisin…Metrotreksat het den. Det var en slaks cellegift som skulle få psoriasisen til å forsvinne helt. Og tro meg, det gjorde den, og da var jeg for første gang på mange år fri. Men som vi alle vet så svekker cellegift imunsystemet, og det gjorde at jeg veldig ofte ble syk. Jeg var syk nesten hele tiden, så til slutt sa jeg stopp. Så den eneste behandlingen jeg den dag i dag vet virker, er sol og havet. Desverre bor jeg på en plass hvor solen er et sjeldent syn, så min psoriasis løper fritt for tiden.

Jeg har levd med Psoriasis i så mange år nå at jeg på en måte har sluttet å bry meg. Jeg vet at det ikke er min feil, og jeg kan ikke gjøre noe mer enn jeg allerede gjør. Likevell er det veldig kjipt, og noen ganger føler jeg meg veldig stygg og rar. Og som årene går så får jeg bare mer og mer. Nå har jeg i hodebunnen, på ryggen, på magen, og på lårene. Nå begynner jeg også å bli vandt med at folk spørr. Det går ikke en uke uten noen har spurt meg om hva det er jeg har. Og det er egentlig ganske greit, for da slipper de å sitte å lure.

-Marte

Jeg har før skrevet om mobbing, og jeg gjør det igjen! Jeg skal skrive om dette temaet til jeg svetter blod, om det så er nødvendig.

Jeg kom over en svært rystende nyhet inne på Bergensavisens nettside. En guttegjeng hadde filmet at de ga en mindre gutt bank, og lagt dette ut på Facebook. På Facbook fikk guttene masse positiv respons…og mer klarer jeg nesten ikke skrive om selve situasjonen, for jeg blir så forbanna!
>VIDEO OG ARTIKKEL
>BREV TIL OFFERET

Over har jeg lagt ut link til videoen, og Bergensavisens sak. Journalisten Bjørn O. Mørch Larsens skrev også et brev til offeret. Et utrolig bra brev, og jeg håper mange der ute tar han som eksempel hvis de kjenner, eller vet om noen som blir mobbet. Det er så utrolig viktig at noen kan stille opp for offeret.
Jeg har selv blitt mobbet, både psykisk og fysisk, så jeg vet hvordan det er. Men som Larsen skriver i brevet sitt, så er det mobbeofrene som til syvende og sist får det best senere i livet. Som oftest blir du også sterkere, og mer selvstendig. Man må bare ikke gi opp uansett hva! Det er ikke offeret det er noe galt med, det er mobberne. Mobbere sliter med selvtillit, de sliter faglig på skolen, og de har det ikke bra i hjemmet. Mobbere er den minst likte, og den minst verdige typen “folk” vi har i det Norske samfunn i dag. INGEN liker dem, INGEN!

Jeg vet at det er veldig vondt å føle hele verden mot seg, og jeg vet at man noen gang lurer på hvorfor du ble født. Jeg vet at man ser seg selv i speilet, og lurer på hva som er SÅ galt, at du ikke kan få lov til å være lykkelig. Hva var det jeg gjorde galt? Fortjener jeg virkelig dette? Jeg vil ikke leve?

Kjære alle som blir mobbet der ute, dere er ikke alene!
-Marte

Før jeg går over til budskapet i dette innlegget, så kommer jeg bare med en lite oppdatering på formen min. Jeg har jo som tidligere nevnt Nyrebekkenbetennelse OG Lungebetennelse for tiden, men har blitt mye bedre nå, synn jeg må skippe 16.mai osv….Jeg håper i alle fall at dere skjønner hvorfor jeg er såppas fraværende fra bloggen i disse dager. Men jeg prøver å hennte meg inn igjenn, må bare samle litt styrke.

Men så var det dette med mobbing da! Nettmobbing faktisk. Jeg observerer stadig fler og fler som velger å tråkke på andre gjennom bloggene deres. Unge jenter, eller gutter som har små private blogger, som nermest blir bombandert av folk som kjenner dem, men ikke liker dem. Disse folkene opptrer anonymt, og de skriver masse stygt til bloggerne. Og til dette vil jeg bare si: 1. Du kjenner helt klart denne personen, ta det face to face. 2. What’s the point? 3. Dette er internett!

Dette har skjedd med meg også. Noen ganger blir jeg helt sjokkert faktisk! Folk som helt klart vet hvem jeg er, tørr ikke si hva de heter, men likevell tørr å legge ut om for en retard jeg er osv… For det første så lurer jeg virkelig på om ikke dere vet hva en fuckings IP-adresse er, jeg kan spore dere fuckheads, og jeg vet hvor dere bor, og hvem dere er. Og for det andre, så lurer jeg virkelig på hvorfor folk jeg aldri omgås skal rakke ned på meg over internet, når de heller kan huke tak i meg på gata å si det de har på hjertet. Jeg er så lei av at dere er så feige. Jeg ser gang på gang at dere krøker dere og graver dere ned i grusen hver gang jeg kommer gående deres vei, jeg ser at dere blir usikre og rømmer til andre siden av byen, og jeg ser at dere egentlig skulle ønske dere var besteveninna mi, eller ennda værre.. MEG! Det var en jævla lang settning, og jeg avrunder med å si at jeg hater all form for mobbing.

Jeg ble mobba fra jeg gikk i barnehagen, til ut 10.klasse. Det eneste dere mobbere gjorde mot meg var å gjøre meg imun mot drittslenging og psykisk vold. Mobbing er det verste som finnes. Desverre for dere jævler som prøvde dere på meg, så funket ikke det. Dere skjønner det at når jeg står forran dere i dag som et 100ganger bedre menneske enn det dere er, så er det dere som har tapt. Ynkelige små vesner…

Slutt å dumme dere ut, og spesielt over internett. Vær heller ungdom som Norge kan være stolte av…

Og ikke prøv å kom i bråk med meg…
-Marte

Min aller-aller bestevenn er en gutt. En fantastisk fyr, men jeg skulle likt å finne en kvinnelig verson av han. Haha, er det frekt sagt eller?

Mitt kallenavn er “Loonern”, av den enkle grunn av jeg er en looner. Det er sjeldent at jeg menger meg med masse folk, og det er sjeldent at jeg kommer overenns med andre. Jeg har høye krav til andre som “venn”, og det gjør at jeg ofte skyver folk unna. Dette er vel egentlig noe jeg ikke liker å skrive på bloggen, men jeg gjør det likevell. Det er vel ingen hemlighet at jeg er den jeg er? Jeg har mange bekjente, men svært få jeg liker å kalle venner. Jeg er overbeskyttende over meg selv, og over gjennomsnittet selvsentrert. Kun av den grunn at jeg har opplevd alt for ofte å bli dolket i ryggen, uten at jeg vil gå mer inn på det.

Når jeg ser på tv-serier eller møter andre folk så ser jeg etter likhetstrekk mellom dem og meg. Jeg liker å ommgås mennesker som jeg til en viss grad kan identifisere meg med. Som oftest går jeg ikke så godt sammen med andre jenter, jeg har nemlig en tendens til å være utrolig spydig. Spydig er bare morsomt synes jeg, men ikke de fleste andre mennesker, alle har sine såre punkter som jeg altid tråkker på…med vilje! Jeg er slem og hensynsløs, og jeg har valgt det selv. Ikke missforstå meg, folk kjenner meg og vet at jeg er sånn, ingen tar meg serøst når jeg er spydig. Det er en del av mitt image, og det blir respektert. De aller fleste jeg omgås synes det er ganske festlig i grunn…

Uanset, la meg komme til mitt poeng med dette innlegget. Er du, eller kjenner du noen som er tilnermet lik de to “personene” jeg nå skal presentere dere for, så må vi bli itrodusert for hverandre. Disse to personene er så og si “meg” og er akkurat slike mennesker jeg går best sammen med. Min bestevenn, som er gutt, er en mannlig verson av disse to personene jeg straks skal presentere dere for. Jeg er med andre ord på utkikk etter en ny BFF! haha..

Disse to personene er hentet ut av tv-serien Gossip Girl.

Den ensomme lille ulven Blair Waldorf. Hun har stil og klasse, mange misunner henne. Hun har mange materialistiske goder, samtidig som hun er uhyre pen, og veldig smart. Blair har ingen venner, og ingen liker henne. Hun er igrunn en veldig slem jente, men snill med de få hun bryr seg om. Hun er klar over hvor hun står, og er flink til å utnytte det. Det er ingen tvang å være hyggelig med noen hvis de er hyggelig med henne. Hun kjører sitt eget løp, og de aller færreste får være med.

Den slue reven Jenny Humphrey. Hun har alt, og hun vet det. Talentfull og slu som bare helvette. Hun har en fot inne hos alle, og hun utnytter det. Stilen er det apsolutt ingenting å si på, hun vet nøyaktig hva hun gjør og hva hun vil. Hun er heller ikke den jenta med flest venner, eller som blir kjempegodt likt. Jenny har mest fiender, alle er sjallu, men hun greier hver gang å trokke de andre i salaten når hun skal ha det på sin måte. Det er ingen skam å være pen, og det er ingen skam å være manipulerende. Hun er ikke mottakelig for dritt. Selvstendig og beinhard.

Kjenner du en av disse typene personer? KONTAKT MEG!!!!! <3

Og så må jeg vise dere en APSOLUTT IKKE!!

Serena Van Der Woodsen. Overhyggelige, snille og hjelpsomme personer er det VERSTE jeg vet!!! For ikke å snakke om ubesluttsom og lett på tråden. Stilen er også forferdelig. Stramme topper og brifing med pupper er ikke særlig classy..

Du velger selv om du vil ta dette inlegget seriøst eller ikke :)
-Marte

Hmm…I innlegget mitt hvor jeg skriver om modeller med former, fikk jeg en del forskjellige kommentarer. Spesielt dette med pupper, var det de fleste hengte seg opp i. Noen var superenige i det jeg skrev, fordi at de har små pupper selv, og liker å høre at stor pupper ikke er nødvendige. Og noen ble sure og følte seg truffet, forde at de selv har store pupper, og ble lei seg fordi at jeg ikke synes at store pupper er fint.

Alt dette beviser jo bare at folk i dag har utrolig dårlig selvtillitt, og MÅ bli godtatt av ALLE, hvis ikke går verden under. Folk tror faktisk at hvis man prøver hardt nokk, så kan man faktisk bli perfekt. Men ingen tenker over at det finnes en million forskjellige definisjoner av perfekt. Alle har forskjellige definisjoner, akkurat som at vi alle er forskjellige. Hvis noen sier til meg at de er glad for at de ikke er lave, for det er stygt å være lav, så setter jeg meg ikke ned å griner. Det er davell plenty med andre lave mennesker der ute, og mange som synes det er fint også.

Så hvis jeg ikke liker store pupper, eller former, eller i det hele tatt folk som er feite, så skal alle de som har en slik kropp begynne å slanke seg for å tilfredsstille meg? Vel, opp til dere. Men samtidig som jeg synes at tynne kropper er vakkert, så mener jeg også at kropper som f.eks. Beyonce sin kropp er fin. Den er nydelig. Hvis jeg skal si at kun tynne kropper er pent, så blir det det samme som at jeg bare skule like å høre på EN musikksjanger.

Jeg liker alle musikkjangre. Og jeg synes alle skal ha den kroppen de har, og være fornøyd med den, enten du er tynn, tykk, timeglass, har store pupper, små pupper, stor rumpe, liter rumpe… Det er finere å se en naturlig kropp, enn en plastikkropp. Jeg liker å se på enkelte type kropper bedre enn andre type kropper, og aller best liker jeg tynne kropper. Mest sansynlig fordi at jeg er tynn selv, og happy for det. Ikke kom å fortell meg at dere ikke tenker det samme, kanskje akkurat du mener at tynne kropper er superstygt! Smaken er som baken, ingen av oss er like, og det skal vi være glade for.

Hvorfor skal ikke jeg få lov til å si på min egen blogg at jeg ikke synes at store pupper er fint? Jeg har ikke ansvar for noen av dere. Hvis dere virkelig tar det så ille opp, og hater kroppen deres nå, så er det noe galt med dere og ikke meg. Folk TRENGER å høre det. Samfunnet i dag er alt for mye sensur. Tåler du det ikke, så stikk av. Jeg er åpen for diskusjon, men jeg godtar ikke å få høre kommentarer som dette:

Å faktisk sette seg inn i situasjonen som folk som føler seg truffet av, kalles empati. Egenskaper du kanskje skulle jobbe litt mer med?

haha. du er ung, så jeg lar det gå. Les noen bøker, noen artikler, se noen dokumentarer, prat med folk, og generelt bare modne litt – det trenger du.

….fremstår som et dårlig forbilde

Jeg lurer på…er det dere som ikke kan oppføre dere som går til personlig angrep, eller er det jeg som tør å fortelle verden hva min mening er? Det er EN grunn til at folk tar seg lett nær av ting, og det er nettopp på grunn av alt for mye sensur i samfunnet. Noe jeg kanskje burde ta hensyn til, men velger å la være fordi at jeg ikke vil at verden skal forbli så fuckt up for altid.

-Marte

Det desidert styggeste jeg ser er modeller med stor rumpe og store pupper, som kun hører hjemme i glamourbransjen. Sider som illusion.no, superkul.no og seduce.no bruker slike “klesmodeller”.

For det første, så er dette noe helt vanvittig irriterende, og kjedelig, for de viser frem kroppen sin, ikke klærne, og poserer som horer. Og for det andre, så er store pupper det styggeste jeg ser, uten at jeg har lyst at noen skal føle seg truffet og bli sint på meg. Det er rett og slett bare ikke pent.

Dette er det jeg mener er en vakker klesmodell:

…hva mener du?

EDIT: Dere er noen forbanna idioter. Dere burde lese mitt neste innlegg HER. Nå kan alle dere trangsynte folk stikke å dø.
-Marte

Jeg dør! Nordlendinger er de morsomste menneskene i værden. Ikke tenk på å motsi det en gang!

-Marte

Jeg er frustrert over hvordan ungdommen kan oppføre seg, og hvordan de velger å bli lagt merke til. Jeg har selv vært en av de værste, det er temmelig flaut. Drikke seg full, spy, kle seg dristig, og le så høyt som mulig. -dette er bare noe av det.

Hvorfor vil barn allerede i begynnelsen av tenårene sette livet på prøve? Det er jo det som blir gjort. Mange ender opp med å ødelegge seg selv, forholdet til venner, eller at de rett og slett ødelegger for andre. Man vil være kul og spontan, drikke seg kjempefull og skryte over det. Man vil se sexy ut, nå snakker jeg for jenter. Jentene synes ofte ikke kroppen er godt nokk utviklet, og faker gjærne puppene sine for opmerksomhetens skyld.

Ærlig talt. Er ikke kroppen din færdig utviklet, skal du ikke utfordre den til ting den ikke kan takle. Det er ikke meningen at man skal se sexy ut, og det er i allefall ikke meningen at unge kropper skal innta alkohol eller andre stoffer. Og dette med å se sexy ut…det tar seg aldri bra ut uansett hvor gammel du er. Om du er 14, 20, eller 40, kle deg for all del anstendig!

Oppførsel. Trenger jeg å si mer? Høylytt snakk om sex på offentlige steder, løping og herjing inne på kjøpesenter og lignende ting. Det tar seg så vanvittigdårlig ut. Det er helt greit å være i godt humør, le og kose seg, men alt med måte :)

Fjortistrender er forresten også ganske rare. Antrekk som helst kunn skal brukes til å sløkke hjemme i på søndager, blir de kuleste outfitene på byen. Jeg skulle ønske flere hadde litt mer stil!

Jeg blir glad hver gang jeg ser en ordentlig ungdom, og jeg oppfordrer alle unge jenter til å satse på seg selv. Poppularitet og gutter betyr i bunn og grunn ingenting. Håper noen av dere plukker opp dette på deres vei :) IKKE DRIKK FØR DU BLIR 18!

Slenger med et superstygt bilde av meg og en veninne. Hehe…

Gud elsker alle<3
-Marte

I disse dager hvor det er så viktig å være miljøvennlige, så propper butikkene over alt med produkter som er fylt med miljøgifter. Dette gjelder alt fra små barns leker, til smykker, klær, sko osv.

Inne på www.ErDetFarlig.no står dette:
“Svane- og blomstenmerkede klær tar hensyn både til helse og miljø ved at de inneholder minst mulig helse- og miljøskadelig stoffer – deriblant allergifremkallende stoffer, bidrar til mindre farlig avfall og produseres med minst mulig utslipp til av farlige stoffer og klimagasser. Svane- og blomstenmerkede produkter tilfredsstiller også strenge krav til funksjonalitet.”

Og det er jo greit nokk det, jeg forstår, det er kjempebra osv…Men vet du om noen som selger slike miljøvennlige klær? Det gjør iallefall ikke jeg!

-Marte